Dropper jobben for å pleie de eldre

Jo lengre syd i Europa du kommer, jo høyere prioriterer folk omsorg for eldre framfor karrieren.

Omsorg for eldre blir ikke like høyt prioritert i Norden som i resten av Europa.

– Folk i Skandinavia forsaker ikke jobben for å pleie de eldre, forteller forsker hos Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Niklas Jakobsson.

Sosialt press

I en ny artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet viser forskerne Andreas Kotsadam og Niklas Jakobsson at omsorg for eldre foreldre har innvirkning på hvor mye man jobber i europeiske land, men at effekten er liten i Norden.

Resultatene fra vår del av Europa står i sterk kontrast til resultatene fra landene som ligger lengre syd. Den negative effekten av uformell omsorg ser ut til å være størst i søreuropeiske land, minst i Norden, og et sted noe imellom i sentraleuropeiske land.

– Hvorfor er det slike store forskjeller?

– Det er naturlig å tenke at i land med godt utbygde offentlige tjenester, slik som de skandinaviske landene, er det ikke like nødvendig å ta seg fri fra jobben for å pleie de eldre, forklarer Jakobsson.

Forskerne peker på at det i land med stor grad av offentlige helsetjenester er mindre sosialt press på den nærmeste familien om å gi omsorg enn det er i land som mangler slike tjenester.

Forskjell mellom menn og kvinner

Et annet resultat fra studien, som også bekrefter at noen av de mer tradisjonelle kjønnsrollene fortsatt lever i beste velgående, er at det i størst grad er kvinner som prioriterer omsorg foran en karriere. Resultatene viser at omsorgen kvinnene gir har en sterkere negativ sammenheng med både sannsynligheten for å være ansatt og med antall timer de jobber enn det har for menn. Effekten er større jo lengre syd i Europa man kommer.

– Vi finner også forskjeller innen Skandinavia. Det kan se ut som man i Norge i mindre grad enn i Sverige lar omsorg for sine gamle foreldre gå utover jobben, sier forskeren. Han presiserer at forskjellene riktignok er små og at forskerne ikke er helt sikre på at det faktisk eksisterer en forskjell mellom de to landene.

– Vi trenger flere studier for å kunne være mer sikre, sier NOVA-forskeren.

Hentet fra: aftenposten.no

Alv A. Dahl

Bedre enn fryktet fra Nokia

Nokia fortsetter å tape penger og markedsandeler, men underskuddet er mindre enn fryktet. Aksjen steg over 10 prosent på børsen i Helsingfors.

-Etter tilsynelatende en endeløs rekke av dårlige nyheter, gir dette resultatet et glimt av håp for Nokia, sier mobilanalytikeren Nick Dillion til nyhetsbyrået Reuters.

Nokia er fortsatt verdens største produsent av mobiltelefoner. Men flaggskipet i finsk industri klarer ikke å hamle opp med amerikanske Apple og sørkoreanske Samsung Electronics i salget av de nye såkalte smarttelefonene.

Doblet salget av Lumia

Smarttelefoner er mobiltelefoner som foruten telefonsamtaler og tekstmeldinger også formidler bilder, lyd og video, og kan brukes til å søke på Internett og sende og motta e-post.

Nokia samarbeider med amerikanske Microsoft om sin egen smarttelefon Lumia.

Selv om underskuddet har vokst siden i fjor, har selskapet klart å doble Lumia-salget. Men salget er betydelig lavere enn Apples iPhone og Samsung-telefonene som er de mest populære smarttelefonene.

-Hvis selskapet klarer å opprettholde denne fremdriften kan det være på vei til nye oppgangstider, sier Dillion.

Skeptisk

En annen mobilanalytiker, Helena Nordman-Knutson, peker på at salgsvolumet er stabilisert og at kontantstrømmen er bedre enn fryktet.

-Utsiktene er likevel muligens mer negative, sier hun.

I andre kvartal bokførte Nokia et tap før skatt på 878 millioner euro (6,6 mrd. kr). For ett år siden var underskuddet på 544 millioner euro (4,1 mrd. kr).

Resultatet var imidlertid litt bedre enn det analytikerne ventet om et tap på 945 millioner euro (7,1 mrd. kr).

Kraftig salgssvikt

Driftsresultatet ble dårligere enn ventet. Nokia bokfører 327 millioner euro (2,5 mrd. kr) i minus, analytikerne anslo 280 millioner euro (2,1 mrd. kr).

Omsetningen falt fra 9,3 millioner euro (70 mrd. kr) til 7,5 milliarder euro (56 mrd. kr). Nettoresultatet, eller underskuddet etter skatt, økte fra 368 millioner euro (2,8 mrd. kr) til 1,4 milliarder euro (10,5 mrd. kr).

Hentet fra: aftenposten.no

Alv A. Dahl

Eier krever ryddeplan for romleiren fredag formiddag

(VG Nett) Det er full strid mellom eierne av romfolk-tomten på Årvoll. Albert Hæhre ber nå Vanessa Qiuntavalle om avviklingsplan for romleiren innen fredag klokken 10. MØTTES I LEIREN: Her er styreleder Albert. Kr Hæhre (hvit skjorte) og daglig leder Vanessa Quintavalle (t.h.) i romleiren på tirsdag. De to eier 50 prosent hver av Årvoll Eiendom AS, som eier romfolk-tomten på Årvoll. Foto: KRISTIAN HELGESEN / VG

Det kommer frem i et brev torsdag ettermiddag. Byggindustrien har fått tilgang til brevet. Hæhre skriver til Quintavalle:

«Jeg oppfattet deg på mandag ettermiddag slik at du var åpen for en styrt avvikling av leieren basert på de pålegg Oslo Kommune ga. På tirsdag ble jeg kjent med at du hadde engasjert advokat og motsatte deg avvikling. Som en midlertidig løsning ble det avtalt at du skulle ta ansvar for en total sikring av tomten. Slik jeg ser det har du fortsatt ikke forsøkt å få til en ryddig avvikling av leieren.»

Hæhre er styreleder for Årvoll Eiendom AS, som eier området hvor romfolket oppholder seg. Qiuntavalle er daglig leder i selskapet.

De to eier 50 prosent hver av Årvoll Eiendom AS.

Fredag klokken 10

Hæhre skriver videre at han som styreleder i Årvoll Eiendom AS, som eier tomten, vil ta over håndteringen av den betente saken, hvis Quintavalle ikke legger frem en plan for å få romleiren ryddet.

Fristen for Quintavalle til å legge frem en avviklingsplan er fredag klokken 10. Hæhre legger ikke skjul på hva styrets plan er:

«Styrets siktemål er å få avviklet den uheldige og rettsstridige bruk av tomta som nå skjer, snarest mulig.»

Brevet ble sendt kun timer etter at VG Nett skrev at naboene av romleiren varslet søksmål mot Hæhre hvis ikke romleiren stenges innen tre dager.

– Vi har blitt sviktet av både kommunen og staten. Nå sitter vi alene og må løse det som egentlig er et nasjonalt problem, sa Hege Almerud, som leder nabogruppen bak søksmålet, til VG Nett.

Vanessa Quintavalles advokat, Tor Erling Staff, sier til TV 2 at Quintavalle vil ta kontakt med sin kompanjong Hæhre torsdag kveld. Men han ville ikke si noe om hva han tror om utfallet av denne kontakten, skriver NTB.

Det har ikke lykkes VG Nett å få en kommentar fra hverken Hæhre eller Quintavalle torsdag ettermiddag.

Flere romfolk

Samtidig har Bydel Bjerke sendt ut en ny rapport om eiendommen på Årvoll.

– Det er p.t. ingen forhold som gir grunnlag for stenging av området, men bydelen ser likevel med bekymring på det økende antallet personer som oppholder seg i leiren, skriver Bydel Bjerke i rapporten torsdag ettermiddag.

Ifølge bydelen er det 27 telt og et tredvetalls biler på området, en betydelig økning fra tidligere i uken.

– Bilene er hovedsakelig registrert i Bulgaria. På grunn av det økende antallet står bilene og teltene stadig tettere. Økningen er såpass stor at bydelen ønsker å uttrykke bekymring og grunneier bør vurdere forsvarligheten, skriver bydelen.

Rapporten tar også for seg punkter som går ut på toalettsituasjonen, vannforsyningen, søppelhåndtering, klager vedrørende skadedyr og bruk av åpen ild på området. Grunnet klager fra naboer har beboerne fått beskjed om kun å lage mat på den nordliste delen av området.

Hentet fra: vg.no

Alv A. Dahl

– Det er flaut å være til bry for nordmenn

Men Lenuta Cãlin (45) har det langt verre i Romania.JOBBER FOR BARNA: Lenuta Cãlin (45) fra Romania har reist til Norge flere somre på rad sammen med mannen. Hun tar alle jobber hun kan få, mens mannen er gatemusikant. Pengene sendes til barna i Romania. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

(Dagbladet): I Vaterlandsparken i Oslo har rundt 10 rumenere samlet seg for en matbit tidlig tirsdag kveld. Det er pølser og kylling på engangsgrillen, og trekkspillene hviler på gresset.

Lenuta Cãlin (45) spøker og ler mens hun får i seg litt etterlengtet mat etter en lang dag.

– Jeg ber om unnskyldning for at vi er her. Det er flaut å være til bry for nordmenn her i Norge, men vi bor under veldig vanskelige forhold i Romania, sier hun.

Cãlin holder frem en hånd med fire 20-kroninger. Så mye får de i barnebidrag i måneden i Romania, forklarer hun. Før bodde de på campingplasser i hjemlandet og fikk nesten alltid jobb. De siste årene har det blitt vanskeligere, og til slutt så de ingen annen mulighet enn å reise til Norge for å prøve å tjene penger.

– Politikerne i Romania kommer med løfter, men vi får rett og slett ikke jobb der lenger. Hadde vi ikke reist til Norge om sommeren for å jobbe hadde både vi og barna våre strøket med.

Bedre i Norge

Sammen med mannen har hun kjørt fra Bucuresti i Romania til Oslo for å tjene penger. Pengene går til skolegang for de fire barna. Det er ikke første gang ekteparet er i Norge, men Cãlin ser ikke for seg et liv her, hverken for seg selv eller barna.

– Jeg kan godt lide for barna mine, men jeg vil ikke at de skal komme hit. Hvor kan et barn sove her? spør hun og ser seg om i parken.

Hjemme tar en svoger vare på barna og barnebarna, mens en av Cãlins døtre venter barn. Snart har de vært i Oslo i to måneder og Cãlin tenker nærmest konstant på barna hjemme.

– Når jeg ser kvinner trille på barnevogner her i byen kjenner jeg gråten presse seg på. Jeg savner dem veldig.

– Innimellom må barna hjemme legge seg sultne, sier Cãlin.

Vil hjem til barna

Hadde hun fått en jobb i hjemlandet ville hun aldri kommet til Norge, sev om det er mer penger å hente her, forteller Cãlin. Men selv om savnet etter barna og hjemlandet er stort, synes Cãlin hun behandles bra i Norge.

– Jeg har aldri opplevd at noen sier stygge ting til meg. Nordmenn er mer anstendige og korrekte. Jeg takker Gud for at de hjelper meg og gir meg penger, forteller hun.

Vaskejobber, flaskesamling og musikkspilling. Cãlin tar stort sett de jobbene hun får. I kirken møtte hun en norsk kvinne som foreslo at Cãlin kunne vaske hos henne. Nå håper hun på å samle inn nok penger til å betale for medisiner til mannen som har skadd kneet.

– I Romania koster det en formue å gå til legen hvis vi blir syke. Her får vi hjelp til en mye billigere penge.

Det blir lange arbeidsdager, og nettene tilbringer Cãlin og ektemannen i bilen. De oppholdt seg litt ved Sofienberg kirke da en gruppe romfolk slo leir der forrige uke, men leiren på Årvoll er altfor langt unna, forklarer Cãlin. Debatten som har rast i mediene de siste ukene har de bare så vidt enset.

– Jeg forstår ikke språket, men reagerer på noen bilder jeg har sett av mennesker i veldig private situasjoner, hvor de vasker seg og lignende, sier hun.

– Kan de kaste oss ut?

Borte ved engangsgrillen sitter tre menn som ikke ønsker å ha navnet sitt i avisen. De har hørt at de kan tvangsutsendes av landet og lurer på om det er sant.

– Vi blir ikke sinte på politiet om de kaster oss ut, men vi har jo ikke nok penger til billett hjem, sier en av dem.

De spiller alle tre trekkspill og kaller seg gatemusikanter. Det har familien vært i generasjoner.

– Heldigvis elsker nordmenn musikk.

De har alle barn hjemme i Romania og planlegger å reise hjem slik at de kan være tilstede når skolen starter igjen i begynnelsen av september.

Skal plukke sopp

Jeger Taikumer (69) er født i Sverige og har aldri vært i Romania. Om folk kaller ham rom eller sigøyner bryr han seg ikke så mye om. Han er mer opptatt av hvordan romfolket behandles i Norge.

– Jeg er sigøynerkonge. I 40 år har jeg tilbragt sommeren i Norge. Jeg har solgt popkorn og jobbet i boder, mens kona mi var spåkone. Jeg har vært her i mange år og er ikke i tvil om at romfolk behandles stadig dårligere, sier han.

Han forteller at situasjonen for romfolk er bedre i Sverige. Der blir de akseptert, sier han.

Nå vil han starte en organisasjon for å få romfolk i arbeid i hovedstaden.

– Jeg har snakket med mange som er interessert. Vi skal plukke og selge sopp, sier han.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv A. Dahl

Bunnpris sparket ansatt via SMS

Den 23 år gamle ansatte på Bunnpris på Stormyra i Bodø fikk beskjed om å gå på dagen, skriver Avisa Nordland.

– Du egner deg best som sosialklient, skrev butikksjefen.

Han fikk også beskjed om å ikke oppgi Bunnpris som referanse når han søkte ny jobb.

– Lykke til med navingen

– Dette tviler jeg uansett på at du kommer til å gjøre fordi du ærlig talt egner det best som sosialklient. Lykke til med navingen, skrev sjefen i tekstmeldingen.

23-åringen har jobbet ved Bunnpris i halvannet år og skal ha vært hjemme på grunn av sykdom da han fikk meldingen fra sjefen. Han skal ikke ha mottatt noen advarsler i forkant av oppsigelsen.

Rystet

Raymond Alstad i LOs sommerpatrulje sier han er rystet over måten den ansatte ble sagt opp på.

– Jeg trodde nesten ikke det var sant. Det å bli sagt opp på dagen er veldig ekstremt. Det skal kun skje dersom det er snakk om tyveri eller underslag, eller dersom den ansatte møter opp full på jobben, sier han til avisen.

Tekstmeldingen med oppsigelsen ble sendt 3. juli. Etter å ha blitt oppringt av Avisa Nordland om saken bestemte butikksjefen seg tirsdag for å trekke tilbake oppsigelsen. Men etter det som har skjedd ønsker ikke lenger den ansatte å komme tilbake til jobben.

Beklager

Driftssjef i Bunnpris Nord-Norge, Ørjan Skonseng, beklager hendelsen på vegne av daglig leder ved Bunnpris på Storbyra i Bodø.

– Jeg har ikke annet å si enn at vi legger oss fullstendig langflate. Det er ikke sånn her vi ønsker å behandle våre ansatte, sier Skonseng til Avisa Nordland.

Han har vært i kontakt med Jørgen Storhaug som er daglig leder ved Bunnpris Stormyra i forbindelse med saken, som ifølge Skonseng angrer på det han har gjort.

Hentet fra: aftenposten.no

Alv Andreas Dahl

iPhone 5 vil få superskjerm

Ny skjermteknologi skal gi tynnere telefon og bedre bildekvalitet. Slik kan den nye iPhone 5 se ut, ifølge Macrumors.

Apples neste iPhone vil benytte en ny teknologi som gjør skjermen, og dermed telefonen, enda tynnere. Det skriver Wall Street Journal , og viser til kilder som skal være “kjent med saken”.

Ifølge avisen masseproduserer de japanske LCD-produsentene Sharp Corp, LG Display Co. og Japan Display Inc. nå skjermer for den neste iPhone-utgaven.

Japan Display Inc. er et nytt selskap som består av skjermteknologiavdelingene til Sony, Toshiba og Hicatchi, skriver Teknofil.

Fjerner touchpanelet
Skjermene benytter en såkalt “in-cell”-teknologi. Dette innebærer at berøringssensorer er integrert direkte i LCD-panelet, noe som eliminerer behovet for et eget berøringsfølsomt lag ovenpå skjermen.

Dette laget er vanligvis rundt en halv millimeter tykt, og ved å fjerne det blir altså hele skjermpanelet – og dermed telefonen – tynnere.

I tillegg vil bildekvaliteten bli bedre når touchpanelet fjernes, ifølge analytiker Hiroshi Hayase i DisplaySearch.

For Apple betyr den nye skjermteknologien at de slipper å kjøpe skjermpanel og touchpanel fra to ulike produsenter, noe som betyr lavere produksjonskostnader.

iPhone 5 får større skjerm
Ifølge Wall Street Journal har avisen tidligere fått rapporter om at den neste iPhone-utgaven vil få en skjerm som er større enn dagens 3,5-tommer. Ryktene skal ha det til at skjermen blir på 4 tommer. Med tynnere skjerm vil Apple kunne øke skjermstørrelsen uten at det går altfor mye ut over vekten.

Den nye skjermteknologien er imidlertid dårlige nyheter for produsentene av touchpanelene som brukes i mange av dagens mobiltelefoner. Produsentene av touchpanelene i iPhone 4S skal ikke ha mottatt bestillinger på touchpaneler til den neste iPhone-utgaven.

iPhone 5 – hvis det blir det endelige navnet – ventes på markedet en gang i løpet av høsten, antagelig i september/oktober.

Her kan du se en video av det som påstås å være dekselet til iPhone 5. Videoen sirkulerte på nettet tidligere i sommer, blant annet på nettstedet Macrumors.com.

Hentet fra: nettavisen.no

Alv A. Dahl

– Siktet røper kampfiksing på ukjent opptak

(Dagbladet): Politiet mener det hittil ukjente opptaket styrker mistanken mot siktede.
STYRKET SAK: Politiadvokat Ragnvald Brekke har fått et lydopptak med informasjon som tilsier at det har blitt begått kampfiksing.Foto: Morten Holm / SCANPIXNavngitt

Ifølge Dagbladets opplysninger blir andre personer navngitt, og det blir opplyst om store pengesummer som personer skal ha fått for å fikse Follo-tap i kampen mot Østsiden 24. juni. Det var NRK som først meldte om opptaket i går kveld.

Politiadvokat Ragnvald Brekke vil ikke kommentere Dagbladets opplysninger om hva som blir sagt i samtalen.

– Jeg kan ikke bekrefte hvem som er på båndet, eller hva vi vet om innholdet. Opptaket inneholder opplysninger som tilsier at det kan ha blitt begått kampfiksing, sier Brekke til Dagbladet og presiserer:

– Det inneholder altså opplysninger som har et innhold som tilsier at bevisgrunnlaget er styrket.

– Helt absurd

Dagbladet var i går kveld i kontakt med Carl Bore og Ole Petter Drevland, som er advokatene til to av de siktede spillerne.

For de to advokatene kommer lydopptaket som lyn fra klar himmel.

– Dette er helt nytt for oss, sier Bore.

– Det virker helt absurd at politiet går ut med dette før vi har fått beskjed, fortsetter Drevland.

Begge advokatene er kritisk til at politiet har gått ut med informasjonen til media.

– Jeg synes det er veldig rart at politiet går ut i media og kommenterer det som er sentralt bevismateriale, uten at vi har fått tilgang på det, forklarer Bore, som har valgt å sende en klage til politiet.

Økt oppmerksomhet

Drevland mener at politiet nå har bidratt til å hausse opp saken.

– Dette er en sak som har vært gjenstand for stor medieinteresse i utgangspunktet. Da er det utrolig rart at politiet øker oppmerksomheten rundt den, sier Drevland, som regner med at det hele er en glipp fra politiets side.

Han stiller også spørsmål ved motivet bak et sånt lydopptak.

Bore mener det er ekstra belastende siden de foreløpig ikke er informert om hvem som er på lydopptaket.

– Det er ikke er gitt at lydopptaket har betydning for alle de siktede spillerne. Derfor er det uheldig at politiet trekker mistanke mot alle de fire siktede, forklarer han.

Må identifiseres

Til NRK sier politiadvokat Brekke at de jobber med å finne ut hvem som snakker på båndet.

– Vi skal utrede hvem som er på båndet, hva de snakker om, og hva som er bakgrunnen for at dette båndet er kommet i stand. Vi må også vurdere sannhetsgehalt på båndet, og motivet for å ta lydopptak av samtalen, sier Brekke til NRK.

Politiadvokaten forteller at de fikk opplysninger om opptaket fra Follo fotballklubb.

– Vi ble varslet av Follo om at det fantes et slikt bånd. Gjennom etterforskning fant vi fram til personen som hadde opptaket. Han ble avhørt, og har status som vitne i saken, sier Brekke til Dagbladet.

NRK kjenner til at opptaket er forsøkt solgt til flere sentrale aktører i saken, og til media. Dette er opplysninger Dagbladet også kjenner til.

Hentet fra: dagbladet.no

Alv A. Dahl

Hever livskvaliteten – Alv A. Dahl

Finansminister Sigbjørn Johnsen leste sine favorittdikt på toget under litteraturfestivalen på Lillehammer.

«Neste stasjon, Hamar. Avstigning på høyre side», sa høytalerstemmen. Inn fra perrongen kom finansminister Sigbjørn Johnsen. I jeans og lave cowboystøvler, med Hans Børlis samlede dikt under armen.

Poesi på toget

Årets utgave av Norsk litteraturfestival på Lillehammer har «penger» som hovedtema, og finansministeren er hentet inn for å snakke om «pæeng» og lese dikt, på Litteraturfestivalen, NSB og Dagbladets poesitog på strekningen Hamar-Lillehammer.

– Det er veldig moro å være med på et så flott arrangement i min egen fødeby, sier den lyrikkinteresserte finansministeren til Dagbladet.

Johnsen har valgt ut kortreiste dikt og vers fra Hedmark, ført i pennen av Hans Børli, Rolf Jacobsen og Alf Prøysen.

Les mer..

Hentet fra: dagbladet.no

Alv A. Dahl